Profesjonsspesifikke eksempler på refleksjonsspørsmål
Start med å velge din utdanning under. Her finner du en kort case og illustrasjonsbilde som illustrerer casen. Trykk på spørsmålstegnene i bildet og du vil få frem forslag til refleksjonsspørsmål, som kan avdekke informasjonsbehov knyttet til beskrivelsen i casen.
Barnevern
Du er barnevernspedagog og jobber på en ungdomsskole. Jonas som har en ADHD-diagnose «henger etter» både faglig og sosialt. Jonas virker frustrert og viser utfordrende atferd i klasserommet når han blir bedt om å lese eller presentere for de andre elevene i klassen. Ved skolen gjennomføres positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS), et skolebasert forebyggingstiltak, men foreldrene og du undrer dere over om dette er et tiltak som passer for Jonas. Dere diskuterer hvordan tilrettelegge for Jonas, og om tiltak som eksempel kognitiv atferdsterapi (KAT) kan hjelpe Jonas slik at han blir mindre frustrert. Dere diskuterer hva som kan være «neste skritt».
Bioingeniør
Knut (18 år) har følt seg trøtt og har gått mye ned i vekt de siste ukene. Han er også veldig tørst og tisser mer enn vanlig. Fastlegen mistenker diabetes og vil derfor ta noen blodprøver for å bekrefte diagnosen. Siden Knut er veldig redd for sprøyter henviser fastlegen ham til sykehuset for å få tatt blodprøvene. Du er bioingeniør og jobber i poliklinikk for blodprøvetaking. Når Knut kommer til deg, er han tydelig utilpass og nervøs. Han er ordknapp og virker flau. Du forsøker å berolige Knut og normalisere situasjonen. Du vet at frykten kan føre til en kroppslig reaksjon som i verste fall kan føre til blodtrykksfall og besvimelse.
Du går rolig og grundig gjennom hva som skal skje og spør Knut om hva som fungerer best for ham. Etter en kort samtale med forslag til ulike former for tilrettelegging føler Knut seg tryggere og går med på å få tatt de nødvendige prøvene. Etter prøvene er tatt er Knut åpenbart både lettet og stolt av seg selv fordi har klarte å gjennomføre dette.
Ergoterapi
Du er kommuneergoterapeut og møter ekteparet Ola (75) og Nils (83), som bor i et to-etasjes rekkehus. De kommer til rehabiliteringsavdelingen fordi Nils er blitt mer og mer glemsk det siste året. Ola er bekymret, særlig siden Nils også er blitt mer stillesittende hjemme. Nils sier selv han klarer seg godt hjemme og opplever ikke at han har så store problemer, men Ola opplever at Nils ofte svarer usammenhengende og at han glemmer avtaler. Nils har flere ganger glemt å ta av kaffetrakteren etter bruk, og han trenger hjelp med å kneppe knappene i skjorten. Du vil gjennomføre en kognitiv test av Nils for å få en tydeligere forståelse for Nils sine utfordringer. Du mistenker at Nils har begynnende demens. Du mener at ergoterapeuter har en sentral rolle i behandlingen av eldre personer med kognitiv svikt. Du ønsker derfor å undersøke hva forskning sier om hvorvidt hjelpemidler, slik som komfyrvakt og tidslås på kaffetrakter, har større effekt enn ingen hjelpemidler for å utsette funksjonsnedsettelser og vansker med daglige gjøremål for personer med begynnende demens. Etter å ha møtt Ola og Nils får du også en forståelse for at det å leve med personer med demens kan være vanskelig, og lurer på hvordan andre pårørende opplever dette.
Fysioterapi
Per (48 år) jobber som butikkmedarbeider i en møbelforretning. Per har hatt korsryggsmerter i perioder over flere år, men har alltid klart å holde seg i jobb. Per tror at han har klart seg så fint fordi han er ganske aktiv på fritiden, han både løper og trener styrke flere ganger i uken i en friidrettsgruppe. Hans to gutter på 13 og 15 holder han også aktiv. For ca. 2 mnd. siden løftet Per noe tungt på jobben og fikk plutselig økte smerter i korsryggen. På grunn av smerter har han nå problemer med å løfte tunge ting, og har vært sykemeldt i 4 uker, uten at smertene har endret seg. Det er første gang han er sykemeldt for korsryggsmerter. Han tar nå kontakt med deg som fysioterapeut for råd. Per er redd for å ikke klare å komme tilbake til jobb. Han har prøvd å fortsette med trening, men dette hjelper ikke lenger på smertene. Han ønsker råd om andre tiltak. Han opplever at det er en belastende «diagnose», og hans leder har hintet om at «alle har jo litt vondt i ryggen, og det må vi tåle». Å få høre sånt gjør det ikke lett å leve med disse plagene.
Radiografi
Trine (65 år) har nettopp oppdaget en rar kul på halsen og fastlegen har henvist henne til en MR-undersøkelse av halsregionen. Trine har aldri vært til MR tidligere, og kommer til undersøkelsen sammen med sin pensjonerte ektemann. Du er nyutdannet radiograf og tar imot Trine. Trine virker engstelig. Du gjennomgår «sjekklisten» for MR-undersøkelse, og det kommer frem at Trine har klaustrofobi. Du vet at klaustrofobi kan føre til at Trine ikke vil klare å gjennomføre MR-undersøkelsen og potensielt vil påvirke MR-undersøkelsen negativt på grunn av en økt risiko for artefakter (feil i bildet) grunnet pasientbevegelser, herunder også svelgebevegelser.
Du går rolig gjennom det som skal skje, beroliger Trine og gir henne følelsen av å ha kontroll over situasjonen så godt du klarer. Til tross for dine anstrengelser klarer ikke Trine å gjennomføre undersøkelsen. Du avslutter undersøkelsen og anbefaler henne å komme tilbake til ny time, premedisinert med beroligende medisin. Du diskuterer casen med en mer erfaren radiografkollega og lurer på om du kunne ha gjort noe annet for å hjelpe Trine. Din kollega nevner at det kunne vært aktuelt med tiltak som gjør deg i bedre stand til å kommunisere med klaustrofobiske pasienter.
Sosionom
Du er nyutdannet sosionom og arbeider i ungdomsavdelingen i NAV der du de siste 8 månedene har hatt kontakt med Ole. Ole, som er 20 år, har bodd i tre forskjellige fosterhjem fra han var 7 år etter at barnevernet overtok omsorgen for ham og hans to eldre halvsøsken. Bakgrunnen for omsorgsovertakelsen var at moren ruste seg og at barna ble utsatt for omsorgssvikt som følge av dette. Mor døde senere av en overdose. Ole ble overført til NAV etter at barneverntjenesten valgte å avslutte saken hans som 20-åring. Barneverntjenesten avsluttet til tross for at Ole ønsket å opprettholde kontakten, og fosterforeldre og psykolog la vekt på at Ole ville ha behov for støtte i årene fremover som følge av traumer fra oppveksten. I sist møte med deg fremstår Ole som fjern og rastløs og du ser at han har gått ned i vekt. Du mistenker at han har begynt å ruse seg. På skolen har du lært at motiverende intervju er en effektiv modell i rusbehandling. Samtidig er du informert om at Ole har vært utsatt for omsorgssvikt og at han har opplevd en del traumer i oppveksten. Du er derfor usikker på hva som vil være den mest effektive tilnærmingen i møte med Ole.
Sykepleie
Du er første års sykepleierstudent og har din første praksisperiode på sykehjem. Du er på en korttidsavdeling og en av oppgavene dine er å følge opp Nora Hansen, en pasient som er relativ ny i avdelingen. Nora Hansen er 93 år. Hun har bodd alene hjemme inntil hun, for to uker siden, ble innlagt på sykehus på grunn av avmagring og utmattelse. Hun ble enke for et halvt år siden og har, ifølge sønnen, blitt tiltagende redusert etter at mannen døde. Hun har vært vant til å klare seg selv og vil helst ikke ta imot hjelp. Hun spiser og drikker lite, er delvis inkontinent, må ha hjelp til personlig hygiene, og ligger i sengen store deler av dagen. I morgenstellet oppdager du at huden rundt halebeinet er rød og varm. Du er usikker på hva dette kan være og spør din kontaktsykepleier. Kontaktsykepleieren sier at rød hud kan være et symptom på begynnende trykksår, men mener at dette ikke gjelder for Nora Hansen fordi hun er så tynn og lett i kroppen. Hun ber deg om å snu Nora regelmessig i sengen, og observere videre utvikling av huden rundt halebeinet. Kontaktsykepleieren lurer på om det er nok å bli regelmessig snudd i sengen, eller om Nora bør få en mykere madrass. Nora opplever situasjonen som svært vanskelig da hun hun føler hun har mistet sin verdighet ved å bli innlagt på sykehjem og motta hjelp.
Vernepleie
Emil beskrives som en smilende gutt som kommuniserer med lyder. Emil er en 10 år gammel gutt som har en autismespektertilstand (AST). Han bor hjemme med familien sin, men hver fjortende dag er han tre dager i en avlastningsbolig. Du er nyutdannet vernepleier og jobber på avlastningsenheten. Den siste tiden har Emil selvskadet ved å slå seg mot hodet og klore seg i ansiktet. Han har også slått etter flere av personene som jobber i boligen. Foreldrene til Emil ønsker å diskutere om det er noe som kan gjøres. De spør om Emil må begynne med psykofarmaka. Det vil de helst ikke, da de har hørt at slike medisiner kan ha store bivirkninger. Foreldrene vil vite om det finnes noe alternativ til medisiner. Du imøtekommer foreldrenes bekymringer og formidler at du vil sette i gang omfattende kartlegging i samarbeid med dem. Kartleggingen viser at Emil ikke klarer å gjøre seg forstått når det er ukjente på jobb. Du har lært om alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) på vernepleierutdanningen. Du vet at ASK er et effektivt verktøy for å lære nye kommunikative ferdigheter, men du er usikker på om ASK også kan redusere utfordrende atferd