På denne siden finner du eksempler på strukturerte samtaler som er basert på seks steg til samvalg. Samtalene er tatt opp på film, og er bygget inn i en interaktiv ressurs. I ressursene er du helse- og sosialpersonell, og skal ta valg basert på samtalene med pasient eller bruker. Valget du tar bestemmer hvilken retning samtalen tar. Når du har tatt et valg, får du en tilbakemelding på om det var et godt svaralternativ, eller ikke det beste svaralternativet. I noen av ressursene kommer også en refleksjonsstopp etter filmene. Når disse kommer opp, skal du skrive et lite refleksjonsnotat på din egen pc eller notatblokk. Underveis kan du velge å spille film på ny, fortsette og/eller gå tilbake i ressursen.

Du finner ressursene fra utdanningene fysioterapi og vernepleie i listen under. Du kan lære av eksemplene uavhengig av hvilken utdanning du tar.

Fysioterapi

Samtalen i den interaktive ressursen under er basert på følgende case:

Per har hatt korsryggsmerter i perioder over flere år, men har alltid klart å holde seg i jobb. Per tror at han har klart seg så fint fordi han er ganske aktiv på fritiden, han både løper og trener styrke flere ganger i uken i en friidrettsgruppe. Hans to gutter på 13 og 15 holder han også aktiv. For cirka to måneder siden løftet Per noe tungt på jobben og fikk plutselig økte smerter i korsryggen. På grunn av smerter har han nå problemer med å løfte tunge ting, og har vært sykemeldt i fire uker, uten at smertene har endret seg. Det er første gang han er sykemeldt for korsryggsmerter. Han tar nå kontakt med deg som fysioterapeut for råd. I første møte spør Per deg om hans plager er «vanlige», og om han kommer til å bli borte lenge fra jobben. Plagene har bare blitt verre siden de startet. Han er redd for ytterlig forverring og unngår derfor enkelte aktiviteter. Han spør deg hvorfor han er så plaget. Per har vært lenge i jobben i møbelforretningen, og han tror at belastningene han har på jobb kan forklare plagene i ryggen. Per er redd for å ikke klare å komme tilbake til jobb. Han har prøvd å fortsette med trening, men dette hjelper ikke lenger på smertene. Han ønsker råd om andre tiltak. Han opplever at det er en belastende «diagnose», og hans leder har hintet om at «alle har jo litt vondt i ryggen, og det må vi tåle». Å få høre sånt gjør det ikke lett å leve med disse plagene.

Vernepleie

Samtalen i den interaktive ressursen under er basert på følgende case:

Emil, som har en autismespektertilstand (AST), er en smilende ti-åring som kommuniserer med lyder. Han bor hjemme med familien sin, men hver fjortende dag er han tre dager i en avlastningsbolig. Du er nyutdannet vernepleier og jobber på avlastningsenheten. Den siste tiden har Emil selvskadet ved å slå seg mot hodet og klore seg i ansiktet. Han har også slått etter flere av personene som jobber i boligen. Foreldrene til Emil tar kontakt med deg, og ønsker informasjon om hva som skjer med Emil. De ønsker å diskutere om det er noe som kan gjøres. En av de første tingene foreldrene spør deg om er om selvskading er «vanlig», og hva som kan være grunnen til at Emil har begynt å selvskade. Foreldrene er veldig bekymret. De er redde for at dette ikke kommer til å gå over. De spør om Emil må begynne med psykofarmaka. Det vil de helst ikke, da de har hørt at slike medisiner kan ha store bivirkninger. Foreldrene vil vite om det finnes noe alternativ til medisiner. De er også bekymret for hvordan personalet håndterer den utfordrende atferden som Emil viser. Du imøtekommer foreldrenes bekymringer og formidler at du vil sette i gang omfattende kartlegging i samarbeid med dem. Kartleggingen viser at Emil ikke klarer å gjøre seg forstått når det er ukjente på jobb. Du har lært om alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) på vernepleierutdanningen. Du vet at ASK er et effektivt verktøy for å lære nye kommunikative ferdigheter, men du er usikker på om ASK også kan redusere utfordrende atferd.

På neste side kan du høre klinikere og brukerrepresentanter snakke om samvalg.